Fornybart? (fornybar natur?)
Fornybar energi i form av vindturbinanlegg og småkraftverk betyr store muligheter for utbyggere, konsulenter, kraftselskap og noen grunneiere til å tjene noen kroner. I tillegg tjener staten på dette i form av avgifter, kraftinntekter (som de gjerne ser øker etterhvert som eksportkablene og 420kv-linjene blir ferdige), og i form av pynting på imaget. Norge er “verdensmester” i fornybar energi (f.eks. ca. 60% andel mot EU´s 8,5%), og produserer i dag mer enn eget forbruk (nettoeksportør i gjennomsnitt). Det er for lenge siden slått fast at Norge kan møte kravet i fornybardirektivet (morsomt krav forresten) med enkel energieffektivisering. Stort sett all utbygging som nå pågår og planlegges i Nord-Norge og langs kysten sørover er til skade for natur og samfunn, og bidrar mikroskopisk, hvis overhodet, til klimaforbedring. Og om så noen tror dette, hvor mye natur skal ødelegges i klimaets navn? Norge, og særlig Nord-Norge, burde få beholde de få inon-områdene som gjenstår, og bevare vår flotte kystnatur med elver, på vegne av, og til glede for verdens befolkning. Det spørs om det ikke er vel så viktig å ta vare på natur og biologisk mangfold, også i klimaets navn. Det er mer fornuft i å produsere energien der den brukes, og vindforholdene er ikke dårligere i EU enn her, og aller best i Nordsjøen. Hvorfor fokuseres ikke mer på dyp geotermisk varme og effektivisering generelt, vi har jo teknologien, men de er vel foreløpig opptatt med å bore etter olje for å hjelpe både klimaet og de fattige i verden (sic). 
Illusjoner om klima og energiViser til Odd Handegårds utmerkede innlegg i Tromsøs aviser mandag 26.03, hvor han etter min mening treffer usedvanlig godt med sine observasjoner. Norges klima- og miljøpolitikk er et noe surrealistisk teater, der plakaten, imaget utad, synes å være det mest vesentlige. Bildet utlandet har av oss er viktig, men viktige handlinger innenlands mangler i vesentlig grad. Han tar likevel feil på et punkt; naturvernere, særlig i Nord, er svært
Sandsvaler truet av veibyggingVi er så heldige å ha en utrolig mengde forskjellige fuglearter i Tromsø og omegn, og at det er en berikelse og gir gode naturopplevelser kan vel de fleste skrive under på. Vi kunne nylig lese i avisa om ryper på universitetsområdet. Mange følger med fuglene i sitt nærområde, har satt opp fuglebrett og/eller kasser, og henger kanskje opp meiseboller om vinteren. Fuglefotografering er også en hobby i sterk vekst. Jeg og min familie har stor glede av å følge med på både fugle- og dyreliv ("hus"reven er ofte på besøk og leter etter mat) her vi bor på Lauksletta i Ramfjord. Her er en skjærefamilie med bråkete “tenåringer” som bor i en av storgranene på nedsiden, her vrimler av gråtrost, svarttrost (synger flott), kjøttmeis, rødstrupe, grønnfink, bjørkefink og sort-hvit fluesnapper. Vi har også av og til besøk av dvergfalk, snøspurv, sidensvans, dvergspett, gjøk, granmeis, dompap, måker, og en god del vi ikke har klart å navngi. Nå i vår hang vi opp en kasse som egentlig var tiltenkt fluesnapper, men etter kun to-tre dager var det et kjøttmeispar som tok den i bruk og laget et nydelig rede. Ennå er minst fire av deres syv unger i full aktivitet i trærne rundt huset. Fikk et foto av fem ørner for et par år siden på iskanten på fjorden, og har hørt at det er sett 7 ørner samtidig, så ørnebestanden synes å være ok.
Husk å få med deg dette; Piknik og prat på Fakken 12. augNaturvernforbundet Troms og Fiskarlaget Nord inviterer til piknik og politisk prat på Vannøya 12.8.2011 med tema:
Oljen og vi, -avhengig?Jeg skal ikke ta opp skadepotensialet ved oljeutslipp i nord-områdene, heller ikke risiko for tap av årsklasser av fisk, økosystemer, lange kultur- og arbeidstradisjoner langs kysten, og turisme. At vi globalt ikke kan svi av mer enn 1/4-del av kjente oljeressurser hvis utslippsambisjoner skal nåes, er det andre som tar opp. Det at oljeinntektene våre kan vise seg å være en farlig sovepute for nasjonen, bør imidlertid bekymre litt, hva skjer den dagen puten dras vekk og nasjonens hoder faller hardt på steingrunn?
Naturvernarbeid er viktig
for oss alle, da det for tiden ikke er en bærekraftig langsiktig forvaltning av våre hav-og landarealer. Det bør være en selvfølge at vi overlater det landet vi har lånt en stund, i god stand til våre etterkommere. Presset på natur og landskap er stort, mange saker, knappe frister, høyt tempo, natur- og friluftsorganisasjoner stort sett fraværende. De frivillige har små eller ingen mulighet til å henge med i høringsrundene, demokrati og medvirkning har dårlige kår. Folk har delvis gitt opp, og engasjementet er lavt. Noen, uten økonomiske interesser må passe på naturen, slik at de som kommer etter ikke overtar et konkursbo, utpint, oppbrukt, og nedbygd. Slik omfanget av saker er og slik planprosessene er organisert, er mulighetene til innflytelse i dag så godt som ingen. Sektormyndigheter har også begrensa kapasitet til å behandle sakene ut fra Naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven, energiloven, vassdragsloven, og flere andre lover. Mulighetene til innflytelse for vern framstår som teoretiske.
Naturvernforbundet i TromsPRESSEMELDING Etter en dvale skal Naturvernforbundet Troms revitalisere fylkeslaget og etablere lokallag. De allmenne frivillige naturverninteresser må tas med på råd i forvaltning av natur og miljø i nord. Det første årsmøtet på mange år går av stabelen i Tromsø 2. april. Fra Naturvernforbundet stiller Per Flatberg, kjent veteran fra Alta-aksjonen og medlem i sentralstyret, Erling Solvang leder i fylkeslaget i Nordland, samt Gunnar Album, medlem i UDs Nordområdeutvalg.
Kollektiv hypnotisering av Riis JohansenEller bare kortslutning? Svært mange, også politikere og mediafolk, lar seg henføre av Riis johansen, Stoltenberg, og kraftbransjen når de messer om nye svære kraftlinjer og masse ny ”grønn” elektrisk kraft. De svelger billigargumentene rått, og synes ikke å registrere de dårlig skjulte motivene. Det hersker en merkelig forestilling om at vi mangler både strøm og forsyningsnett i Norge, og de forledes til å tro at situasjonen blir mye bedre bare vi får bygget nok ut. Et typisk eksempel er leder i iTromsø fredag 18. februar, der redaktøren krever fortgang i nybygging av linjer pga. den dårlige forsyningssikkerheten, og henviser til feilen i nettet nylig sør for Bjerkvik. Et hederlig unntak er Geir Seljeseth i Nordlys som tidligere stilte spørsmål ved behovet for tilføring av energi til energiproduserende olje-og gassinstallasjoner, i den nesten ikke-eksisterende debatten om nye 420kV-linjer gjennom Nord-Norge. La olje og gassindustrien produsere sin egen energi med gasskraftverk (evt. med rensing), de mangler ikke penger. Det blir helt feil med massive naturinngrep, og subsidiering av linjer, til dette formålet.
Naturvern i Nord
Følges av ett medlem.
Denne sonen har fokus på naturvern i klassisk forstand. I dag blir folk overkjørt av både stat, fylker og kommuner, i samarbeid med utbyggere som gjerne forsyner seg av “indrefiletene” i vår natur i sitt pengejag. Utbyggere og bedrifter smykker seg med miljøutsagn- og sertifikater som de ikke fortjener, for å “smøre” saksgangen og minske motstanden. Kyniske utbyggere med dollarglimtet i øyet får som oftest grønt lys av sine venner i kommune- og fylkesstyre, man kan jo ikke hindre “utvikling”. Et nylig eksempel er Leirbakken-saken i Tromsø, der et unikt natur- og friluftsområde helt unødvendig (var alternative lokaliteter) ble ødelagt av sjefsvandalene i kommunestyret i samarbeid med “miljøfyrtårnet” Barlindhaug og Asko Nord (de hadde sikkert glemt miljøambisjonene sine et øyeblikk). Overgrep mot natur, overkjøring av lokalbefolkning, ignorering av kritiske merknader, utskjelling av meningsmotstandere (da Silva, som var dedikert til Barlindhaugs gruppe, for offentlige midler, med formål å sikre at prosessen var “på rett spor”), og saksbehandlingsfeil. Det er på høy tid å stille kritiske spørsmål til utnytting, utfylling, og industrialisering uten tanke for konsekvensene. Der har vært cowboytilstander lenge nok! Lokalbefolkning og folk med omtanke for natur og våre etterkommere må få mer innflytelse, i dag er såkalt medvirkning bare et fint ord på papiret. Bare ta de forskjellige kommunedelplaner som eksempel; byråkrater som sitter på et kontor bestemmer hvilken utvikling og arealbruk som skal gjelde i områder de ikke kjenner. Det må selvsagt gå galt, noe det ofte gjør. Mer om sonen  Naturvern i Nord er en sone på Origo. Les mer Annonse
| |||||||||||
